Social Informatics Wiki

Social Informatics Resources is a wiki managed by Senior Lecturer Per Arne Godejord, Nesna University College, Norway. It aims to provide a guide to research resources and teaching materials for lecturers and students in social informatics and includes video lectures, sound lectures, slideshare lectures, text based lectures, relevant search pages from Google, suggestions for curriculum and a guide to lecture SI. A student page has been established for thoughts, comments and resources contributed by students and others who wish to participate. The references are mainly in Norwegian. There are links to other social informatics wikis.

Fødselsnumre er lette å forfalske

Thomas Bogevold, Jonas Tindvik Furu og Camilla Falch er alle tidligere Samfunnsinformatikkstudenter ved Høgskolen i Nesna. Den 16. april i år la de frem sin rapport om aldersverifikasjon på Internett, og viste hvor lett det er å forfalske Norske fødselsnumre. Hele rapporten kan du lese som pdf-dokument her.

Second Life

Som samfunnsinformatiker er alle tendenser til å sosialisere på Internett av interesse. WEB 2.0 verktøy og Second Life er to begreper som begge er "hot" i disse tider. Sjekk ut Second Life og funder litt på Arbeidskrav 1 i denne sammenhengen. Les også Howard Rheingold sin klassiker The Virtual Community

Så kan du klikke på bildet under for enda litt mer funderinger omkring SL.

Nettsamfunn

Tenk dere at alle mennesker over hele kloden var samlet i en global landsby. Eller at alle spørsmål av politisk art ble drøftet online og overlatt til folket å uttale seg om direkte på nett ("Virtuelt demokrati"). Høres det ok ut? Det har vært mange forsøk med ulike typer av system på Internett, der hensikten har vært å samle folk, eller ganske enkelt gjøre ulike tjenester tilgjengelig for folk flest. "Min Side" er et eksempel på et slikt prosjekt. Les webforelesningene om Samfunn i cyberspace, IT og demokrati, se presentasjonen om IT og demokrati og lytt til lydforelesningene under.

Etikk

Før var etikk et eget emne i Samfunnsinformatikken her ved HiNe. Men nå er det en "rød tråd" via det dere gjør i Prosjekt Gå inn i din tid. Det betyr at fokus er på seksuelle overgrep mot barn og unge og ikke nedlasting av piratkopiert programvare.

Vi kan grovt sett dele dette med etikk inn i tre: Metaetikk, Deskriptiv etikk og Normativ etikk. For det vi rent praktisk ønsker å få til i dette studiet, så er det den deskriptive og den normative etikken som er i fokus. Deskriptiv etikk tar ikke hensyn til rett og galt, men sier bare noe om hvordan ting er; Du skal ikke surfe på overgrepsmateriale fordi det er forbudt etter Norsk lov.
Normativ etikk omhandler ulike vurderinger for hva som er rett og galt; Du skal ikke surfe på overgrepsmateriale fordi dette viderefører overgrepet.

Her har dere noen websider som tar for seg etikk: Wikipedia om etikk, eTikk-web ved Høgskolen i Finnmark, Etikk og informasjonsteknologi ved Universitetet i Tromsø, Etikk for bioingeniører fra NITO, Om Pliktetikk fra KS, Ethics in Computer Game ved RIT, Computer Game - Ethics ved QUT. Så har vi min lille webside om militærtaktiske spill og etikk (eller mangelen på sådan), med tittelen Ghost Sniper.

Under en stein i cyberspace

Forrige post på denne bloggen ble laget 20.mai, og siden et av emnene nevnt der gjaldt filtre så var det naturlig å lenke opp til Tron Øgrims steiner i skogen. Torsdag 24.mai kom nyheten om at Tron Øgrim var død. Hans tanker om IT og samfunn, kjent som Under en Stein i Skogen, eller Tron Øgrims hemmelige nettsted, har vært en naturlig del av vårt internett-baserte pensum her på Samfunnsinformatikk. Tron Øgrim hadde flere ganger vært å holdt foredrag her ved HiNe, og to-tre ganger som en del av IT-studiet. Som redaktør av IT-huset (en del av det tidligere Kunnskapstorget) fikk jeg også gleden av å publisere et av hans innlegg om IT og skole.

Han opprettet sitt nettsted i februar 1996, ett år etter at Høgskolen i Nesna offisielt åpnet sitt nettsted. Da Steinen nummer 50 ble lagt ut i 2000, skrev Tron Øgrim at "I Internetts korte levetid i Norge, er Steinen en av de ELDSTE NettSidene som fortsatt fins ... (Og sikkert blant de 10% (5%? 1%) eldste NettSidene i VERDEN!)." Og det hadde nok rett i. Selv nærmest snublet jeg over denne steinen der ute i cyberskogen da jeg i løpet av 1996 søkte etter interessant websider som kunne være en del av en lenkeside på HiNes web. Fra og med da og frem til den siste steinen ble lagt ut i 2001, har jeg vært en flittig leser (og bruker) av Tron Øgrims til tider elleville tanker og meninger om IT-revolusjonen. I april 2001 la han ut sin stein nummer 100 og jeg benyttet anledningen til å skrive en liten hyllest til både ham og steinen på IT-huset.

En takk til Tron Øgrim for at han bidro til inspirasjon for både meg og studiemiljøet ved informatikk.

Personvern, teknologisk utvikling, nettsamfunn, jus og sikkerhet

Litt av hensikten med de reelle prosjektoppgavene fra Redd Barna og/eller Kripos, er at de skal være en "katalysator" for forståelse av de emnene vi tar opp innenfor Samfunnsinformatikk her ved HiNe. Hvor godt vi lykkes er det egentlig bare dere studenter som kan si noe om, men årets oppgaver, gitt av Kaja Hegg fra Redd Barna dekker følgende emner:

Alderskontroll på profiler: Age Verification (også kjent som Adult Verification) er et velkjent tema for alle som har vært på Internett en stund og er i sin basis et system som bestemmer alder via en brukers kredittkort (og er dermed også et ID-system). Andre systemer er basert på pass, førerkort, ID-kort, og lignende. Et eksempel på det siste er planene til Second Life om å sikre seg mot at ungdom under 18 kommer inn i "voksenområder" og at voksne tar seg inn i Teen Life. Utfordringene for denne type system, særlig det siste, er både i forhold til personvern (hva lagres om deg), jus (hva er lov å lagre, bruksmåten og det å sikre tilbyder i forhold til søksmål rettet mot visning av pornografi til mindreårige), sikkerhet (store databaser med mye personlig informasjon - et eldorado for identitetstyver?) og teknologisk utvikling.

Profiler på Internett: Å lage seg en profil i de ulike "nettsamfunn" er fort gjort, og medfører selvsagt utfordringer av personvernmessig art (ikke minst - hva legger du ut selv). I tillegg, dersom profilen er laget av mindreårige, kommer vi inn på overgrepsproblematikk. Kaja Hegg vil snakke mer om dette når hun er her den 22.mai.

Filtre på Internett og mobiltelefon: Problematikken rundt dette med filtre er også et "gammelt" tema i forhold til nettet (se blant annet Tron Øgrims "steiner" 98, 101, og Gisle Hanemyrs "Slangeolje i kyberrommet"), og som nå også involverer mobiltelefoner. Det finnes mange måter å sette opp slike filtre (eks.: Telenor/Kripos sitt overgrepsfilter), og problematikken rundt dette involverer både teknologisk utvikling og politikk/ sensur.

Og siden Bjørn-Erik Ludvigsen fra Kripos også stikker innom den 22. mai, så passer det å fundere litt på dette med pornografi og Internett. Hvor stor del av Internett er viet porno? Her er et svar fra GOOD Magazine:


Det har blitt påstått at porno (herunder overgrepsmateriale) finansierer Internett, men er det en sannsynlig påstand? Hva mener du?

Ellers har jeg laget en gruppe for Samfunnsinformatikk på Facebook. Ikke la dere skremme av at den er på engelsk. Det er fordi vi har kolleger fra Polen som følger med på hva vi gjør. Poenget med gruppen er å se om vi kan bruke Facebook som et verktøy i undervisningen. Hva tror dere? Facebook er jo interessant for en samfunnsinformatiker, men på hvilken måte? Funder litt på det.

Beslag og sikring

"There is no case law on it at all. If it's an investigative avenue and it can be done legally, it's something else we can throw in the tool box."
Ordene skal etter sigende ha kommet fra inspektør Peter McAughly, daværende sjef for en av det Kanadiske politiets High Tec Crime Units, og sammenhengen var oppstyret rundt et lite program kalt DIRT. Poenget med programmet var at politiet kunne sende det som en trojansk hest til mistenktes datamaskiner, og dermed få adgang til den enkeltes datamaskin.
Og her har vi et klassisk kjernepunkt i samfunnsinformatikken - Personvern kontra samfunnets rett til å bekjempe kriminalitet. Det må vel være greit å kunne la politiet få tilgang til mistenktes maskiner via trojanere, særlig nå som ulike sikkerhetsprodukter, så som PGP eller USB-penner beskyttet med biometri, er allment tilgjengelig? Slike produkter kan jo gjøre beslag og sikring av elektroniske bevis svært vanskelig, noe vi skal se nærmere på i vår labøvelse.

Og for mer om personvern, se følgende korte flashfilmer:
- Personvern, Del 1
- Personvern, Del 2

Og siden det i følge media er "Facebook feber" her i landet, så sjekk ut hva Datatilsynet sier om dette fenomenet. Og en særdeles konspiratorisk ytring i den anledning her.

Klar...Ferdig...GÅ!!

Da starter vi opp med første undervisningsdag i Samfunnsinformatikk, her ved Høgskolen i Nesna, torsdag 10. mai 2007, klokken 0900. Sted: Windowslab´en vår her på HOK-bygget, Campus Rana
Vi skal se på hva SI er for noe, og vi skal snakke litt om temaområdet for Prosjekt Gå inn i din tid.

Forelesningspresentasjonene jeg skal benytte meg av er:
- Introduksjon til Samfunnsinformatikk
- Overgrep, mobbing, utleverelse

Bakgrunnsstoff:
- IT og Jus del 1, 2 og 3, samt lydforelesning og videoforelesning
- IT og seksuelle overgrep mot barn
- IT og lisensproblematikk (MS og razzia)
- IT og svindel (419 scam)
- IT og krim: Lurvete krimhistorie, hørespillepisode 1, 2 og 3

Vel møtt!

Teknologisk utvikling

Webforelesningsside: "Informasjonsteknologi og filosofi"

Denne videoforelesningen er et eksperiment, der mobiltelefonens videokamera, muligheten for å sette sammen videosnutter på mobilen og opplasting til YouTube av mobilfilm er benyttet. Web 2.0? Tja...

IT og Jus - en innledning

For our foreign guests

This blog is one of several tools that I use to teach Social Informatics in ways that reach both the hearts and minds of the students - both 1th year Bachelor in Informatics and Teacher Education Students. Other tools that I use are Podcasts, Flash movies, Lecture Web, the use of LMS (Moodle) and Project Getting Involved. This blog is in Norwegian only. The Social Informatics blog in English is called Kids Digital World, and it is hosted on Wordpress.

Hva er Samfunnsinformatikk?

Bruk av Google Docs

Fra og med i år skal alle obligatoriske oppgaver leveres via Google Docs.
Dere finner tjenesten her: http://docs.google.com

Siden dere jobber i grupper med arbeidskravene, kan dere gjerne opprette en "gruppealias" som kontonavn i Google - om dere ikke alle vil opprette egne kontoer.

Så hvorfor skal vi benytte denne tjenesten? Vel, som samfunnsinformatikere er det viktig at vi tester tjenester som er ment å skulle være støtteverktøy for menneskelig samhandling. Er disse tjenestene virkelig nyttige? Og eventuellt for hvem og hva? Og er Web 2.0 egentlig bare en hype?

PAG :-)

Overgrepsfilter innstalleres ved HiNe

Sol og +10 grader her i Zielona Gora, ikke langt fra den Polsk-Tyske grense. Natt til søndag er det tid for å skru klokken fremover mot sommertid, og fremover er også det som preger arbeidet mot seksuelle overgrep mot barn og unge i digitale medier ved HiNe for tiden.

Tirsdag 20.mars gikk følgende pressemelding ut fra HiNe:

Eneste høgskole med barnepornofilter!

"Høgskolen i Nesna er så langt den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som skal installere Telenor/Kripos ”barnepornofilter”.

Mange ansatte og studenter ved HiNe bruker internettet flittig i sitt arbeid. Dessverre har det seg slik at en finner også en del uønsket informasjon ved uhell. Barnepornofiltret fungerer slik at brukere får opp en webside som opplyser om at en er på vei til sider med overgrepsmaterial.

Høgskolen i Nesna har en markant stilling som eneste utdanningsinstitusjon som har fokus på seksuelle overgrep mot barn og unge i digitale medier i sin lærerutdanning, og eneste utdanningsinstitusjon i verden som har dette temaet på pensum. Høgskolen har kampen mot seksuelle overgrep mot barn og unge som sin etiske profil. Det er derfor riktig av oss å markere dette ved å installere barnepornofiltret. " (NRK Nordland)

I dag, lørdag 24.mars, har Helgeland Arbeiderblad følgende oppslag:

HiNe vekker oppsikt

"Høgskolen i Nesna har som den første høyskole og universitet i verden montert inn et såkalt filter mot overgrepsbilder. HiNes satsing mot overgrep mot barn vekker internasjonal oppmerksomhet." (Les mer)

Begrepet "barneporno" forsøker vi å unngå, men det er jo et begrep som er vanskelig å bli kvitt. Selv kaller Kripos nå dette filteret for "Norwegian Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter (CSAADF)".

Filteret retter seg bare mot servere som har sider med beviselig overgrepsinnhold, men er et slikt filter likevel å regne som sensur?

Stopp-siden finner du her.

Wikipedia om Kripos/Telenor-filteret.

Debatt om dette filteret på Diskusjon.no.

Det er mange synspunkter og tanker omkring dette filteret ute på nett. Xiandos påstår f.eks. at det er ISPene som legger til sider i filteret - og da sider de "ikke liker". I virkeligheten er det kun Kripos som kan legge til serveradresser og listen leveres til ISPene i kryptert form.

Tenk over bruken av og tanken bak dette filteret, og se det i sammenheng med forslaget om strenger "Internett-lov". Går vi mot sensur av Internett i Norge?

Hva mener DU?

Sensur av Internet?

Datakrimutvalget har lagt frem forslag om at de ulike ISPene må filtrere vekk ulovlige websider.

Les forslaget her: http://www.regjeringen.no/pages/1937086/PDFS/NOU200720070002000DDDPDFS.pdf

Og Dagbladets tolkning av forslaget her: http://www.dagbladet.no/dinside/2007/02/12/491719.html

Barn som misbruker barn

Det har vært stille på bloggen dette semesteret og det skyldes mitt pågående doktorgradsarbeide, som blant annet har tatt meg til Universitetet i Zielona Gora, Polen.

Her jobber studenter innenfor Media og IT med å analysere mulige pedagogiske trusler i digitale medier, og da særlig med tanke på Chattemiljøer og barn. Vi ser samme trend her som det mine studenter i IKT og Læring 1 (IT103) ser på Norske Chattesider: Barn under 16 kontaktes av voksne (eller tilsynelatende voksne) med forespørsler om sex.

Samtidig opplevde vi nylig her i Polen at en ung jente på 15 ble avkledd i klasserommet mens læreren var ute, og mens resten av klassen så på simulerte noen av elevene massevoldtekt av jenta og filmet det hele med mobilkamera. Jenta tok sitt eget liv kort tid etter.

Hvor kommer en slik atferd fra? Er det den lette tilgangen til rå voldspornografi på Internett, eller må vi se etter årsaken andre steder og i andre medier?

Jeg har ikke noe svar, men du som student kan jo fundere litt over dette.

Samfunnsinformatikk tar sommerferie

Da er det bare å ønske alle en riktig god sommer og vel møtt igjen til høsten.

SI vil ikke bli undervist i høstsemesteret, men Prosjekt Gå inn i din tid vil fortsette inn i lærerutdanningen og sykepleirutdanningen ved semesterstart etter sommeren. Og denne bloggen vil derfor bli oppdatert også i høstsemesteret.

Denne gangen vil lærerstudentene også få være med i et lite forskningsprosjekt, sammen med Polske studenter ved Media og Informatikkutdanningen ved Universitetet i Zelonogorski.

Undervisningen ved SI vil fortsette i samme spor som sist, med prosjektet som den vesentlige etiske bærebjelken og med prosjekttema fra Redd Barna og Kripos. Utviklingen av pornografi på nettet ser ut til å stadig bli grovere, der også incest er brukt som et "markedsførings tema" og der også "tegneserier" (Hentai) benyttes for å illustrere seksuelle overgrep mot barn. Er dette kunst eller overgrep? Problemstillingen er relevant for en samfunnsinformatiker, men vi gjør oppmerksom på at denne type bilder ikke blir brukt i undervisningen eller under treningen i å foreta beslag av elektroniske bevis.

Våre prosjektregler kan du se her: http://it-mo.hinesna.no/~pag/retningslinjer.html

Vår jobb ved SI er ellers ikke å moralisere eller å fremholde "sannheter", men å utvikle våre informatikkstudenters evne til å tenke selv og se sin kunnskap i et samfunnsmessig og etisk perspektiv. Samtidig ønsker vi at studentene skal få utført samfunnsnyttig arbeid som en del av sin læringsprosess i faget.

God sommer!

Barn har også rett på personvern

I Adressa på nett kunne vi torsdag 16. mars lese at "Lærer stopper sexprat på nett". Artikkelen handlet om barn og unges risikobruk av Chat og at voksne raskt ville prate sex med mindreårige på nett. Ut fra artikkelen kunne en få inntrykk av at den aktuelle læreren drev overvåking av sine elever på Chat, og inntrykket blir ikke noe bedre av at han råder foreldre til å overvåke barnas logger på MSN.

Nå viste seg heldigvis, etter litt e-posting med journalisten som sto for artikkelen, at det ikke var snakk om overvåking fra læreren sin side. Han hadde vært i samme prategruppe som eleven og det som var en 21 år gammel mann, og dermed sett forsøket på sexprat.

Men i og med at han råder foreldre til å overvåke barnas bruk av MSN og Chat, så er det på sin plass å minne om at også barn er omfattet av personvernet.

Som leder av Prosjekt Gå inn i din tid er jeg selvsagt glad for at Adressa tar opp slike saker, og at det er flere skoler som nå begynner å fortelle foreldrene om at det også er en skyggeside ved barn og unges bruk av Internett. Men i iveren etter å komme et uheldig fenomen til livs, så må vi ikke glemme at panikkhandlinger fort kan føre til mer skade enn gagn.

Det vi trenger er mer informasjon til foreldre, slik at foreldre begynner å bry seg om Internett og data. Deretter trenger vi det de fleste fornuftige foreldre stort sett gjør, nemlig den gode samtale mellom barn og foreldre. Ofte skjønner ikke ungene at en blogg kan leses av hele verden og ikke bare venneflokken. Da er det faktisk nok å fortelle barna dette, i stede for å sette i gang en storstilt overvåking som krenker barn og unges soleklare rett til privatliv.

Og alle dere som er lærere må huske på at gjennomgang av logger som beskriver elevenes bruk av skolens IKT-utstyr, skal nedfelles i skolens reglement og være kjent for både elever og foreldre. Generell overvåking er ikke lov.

//PAG

Å være overfor noen i Cyberspace

I dag skal vi fundere på en juridisk nøtt:

Er det straffbart etter Norsk lov å i ord eller handlinger utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor mindreårige på chatterom?

La oss ta et eksempel: Line på 12 er ute på Chat.no sine sider med nicket "Line12". Det tar tre minutter så er "Mann45", eller "Kosegutt60", fremme med spørsmål og kommentarer relatert til sex. Kanskje får hun et spørsmål om å gå over til MSN, deretter godtar hun å få videosamtale fra f.eks. "Mann45" og plutselig får hun se en mann som onanerer på direkten.

De av oss som er så "gamle" at vi husker bruken av Cu-SeeMe kjenner kanskje den situasjonen igjen. På mer uformelle Cu-SeeMe servere kunne vi være en gjeng med "normale" og en som dukket opp med webkameraet plassert i underlivshøyde. Men alle deltakerne den gang var enten studenter, forskere/ IT-folk eller i noen tilfeller personell fra det amerikanske forsvaret.

Men 12-åringer burde kanskje slippe slike syn? Ja da, det er vel alle enig i. Vi er vel også enig i at oppførselen absolutt er seksuelt krenkende og uanstendig. Hadde dette skjedd ute i RL, ville det vært straffbart. Men er en slik oppførsel straffbar etter loven når man er på Internett? Kan denne snuskemannen da sies å være "overfor" Line?

Den aktuelle paragrafen i straffeloven, sier som følger:
"§ 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

a)	på offentlig sted,

b)	i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller

c)	i nærvær av eller overfor barn under 16 år,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år."

Det første stikkordet er "offentlig sted". Kan felles chatterom på Internett sies å være "offentlig"?
Neste begrep er "overfor". Er man "overfor" noen når begge er på Internett?

Funder en stund på dette.


//PAG

Blogger - et verktøy for ytringsfrihet?

I samfunnsinformatikk er vi interessert i om Internett kan være et verktøy for demokrati og ytringsfrihet. I de siste årene har vi sett en økning i bruken av blogger.

I motsetning til ordinære hjemmesider er disse nærmest utformet som dagbøker, eller som korte diskusjoner og betraktninger rundt aktuelle temaer.

Kanskje vi kan kalle blogger et slags elektronisk "speakers corner"?

Etter de voldsomme reaksjonene som har kommet fra grupperinger i den muslimske verden etter publiseringen av karikatur-tegningene av Mohammed, har enkelte bloggere nå publisert disse karikaturene på sine blogger. Oppe til venstre ser du et utsnitt fra en Persisk illustrasjon fra 12-1300 tallet.

Noen av dem som har publisert bildene er: VamPus, Amerikanske Tilstander, Blåblogg, Alpeluen, Noe annet , Ghost of Goldwater, Blaa blogg, Lille Nille, Post-Modern Politics, ToDolan, Drittsekken , Ruin , Milton Marx , ragnilr, Hammer's Hanggliding , Grønn demon ,Ad:varsel ,Hilmoy ,Instant Opinion ,Herodotus ,Røntgenpåstander ,Kaptein Joakim ,Antehuga ,Fra by til bygd , Din Klikk, Before the Flood , Rambol , Kapitalist , GakkGakk , Kapitalismus , Liberalisten , Dett i trappa, Mediekritikk , Helligkriger, Draw Mohammed, Document.no, Kgxi , Auduns og Mine meninger.

Er dette et tegn på at Internett og blogger er viktige verktøy for demokrati, eller er det bare et uttrykk for at enkeltpersoner hiver seg på en trend uten nærmere analyse av hva som egentlig foregår? Og er denne gruppen representativ for bloggere? For folk flest?

Hva tror du?

Og hva med websiden "We are sorry"? Er den virkelig skrevet av muslimsk ungdom? Og i så fall, hvor kommer de fra? Skriver de fra et muslimsk land, eller fra Danmark?

Ellers er det slik at Mohammed har vært avbildet en rekke ganger opp gjennom historien, noe som Mohammed Image Archive Depictions of Mohammed Throughout History gir gode eksempler på.

Er nettsiden over en provokasjon eller et verktøy for kunnskap? Og kan ny teknologi, så som Messenger, SMS, MMS, websider og blogger være et effektivt verktøy for destabilisering og spredning av hat og propaganda?

Driver den danske regjering nettsensur?

I følge den danske foreningen Oprør truer den internasjonale terrorlovgivningen borgernes ytringsfrihet og politiske rettigheter. I følge dem selv og "Enhetslisten" (dansk parti i Folketinget) er følgende appell blitt forbudt av de danske myndigheter:

Foreningen Oprørs appel:

KRIGEN MOD TERROR TRUER OS ALLE -
Forsvar ytringsfriheden, menneskerettighederne og den internationale solidaritet!

Appel fra OPRØR (Danmark) til de europæiske bevægelser.

Den danske forening OPRØR inviterer alle europæiske demokrati- og solidaritetsbevægelser til at være med i en samlet udfordring rettet mod national terrorlovgivning, EUs terrorliste og den internationale krig mod terror.

Den aktuelle terrorlovgivning bruges af europæiske regeringer til at gennemføre begrænsninger i borgernes ytringsfrihed og politiske rettigheder, herunder retten til at formidle moralsk og materiel støtte til modstands- og befrielsesbevægelser i verden.

I det forløbne år har OPRØR offentligt, og i direkte strid med dansk terrorlovgivning, overført betydelige beløb til Folkefronten for Palæstinas Befrielse (PFLP) og Colombias Væbnede Revolutionære Styrker (FARC). En vigtig målestok ved valg af de organisationer, vi ønsker at støtte, er at organisationerne kæmper for sekulære, demokratiske og humanistiske mål.

De danske justits- og politimyndigheder har i månedsvis efterforsket sagen, under stærkt pres fra den colombianske regering; men der er hidtil ikke blevet rejst tiltale mod OPRØR. For at fremme efterforskningen har både Colombias ambassadør til de nordiske lande og vicepræsident Santos besøgt København, og haft samtaler med udenrigsministeren og repræsentanter for justitsministeriet.

Vi appellerer til andre europæiske organisationer om at gå sammen med os i fortsat modstand mod de europæiske terrorlove og EUs terrorliste.

Vi foreslår en kampagne med følgende elementer:

- Pengeindsamling i hvert land med en liste over alle dem, der vil stå frem som medunderskrivere. Det frarådes at åbne konti, da disse kan blive beslaglagt.

- Hvert af de deltagende lande må nå op på mindst 100 underskrifter og 1000 Euro. Det er naturligvis til stor fordel for kampagnen, hvis offentligt kendte personer kan inddrages heri.

- Det er vigtigt at udgive offentlig information om initiativet, når disse mål er nået, eller når det bedst passer ind i det lokale kampagneforløb.

- En konference med alle de deltagende organisationer afholdes i København, eventuelt i november i år. Her vil en kollektiv overførsel af de indsamlede midler til befrielsesbevægelserne blive offentliggjort. Samtidig udsender konferencen en samlet erklæring mod europæisk terrorlovgivning og den internationale krig mod terror.

Vi håber at denne appel bliver positivt modtaget af jeres organisation, og at initiativet kan blive videreudviklet på en så dristig måde som det overhovedet kan lade sig gøre i forhold til hvert enkelt lands muligheder.

__________________________

Hva er så farlig med denne appellen? Les den nøye og tenk selv.

I følge "Oprør" så har de valgt FARC og PFLP fordi disse to organisasjonene "kæmper for sekulære, demokratiske og humanistiske mål". I følge USA og EU er disse organisasjonene terrorister. Men for støttespillerne i de respektive land er de frihetskjempere.

Personlig har jeg liten sans for organisasjoner som angriper sivile mål og jeg er heller ikke så sikker på at måten å nå demokratiske og humanistiske mål er via drap på sivile, kidnappinger og narkotikasmugling.

Men er det å ta fra egne borgere ytringsfriheten under nye terrorlover, av typen Patriotic Act i USA, veien å gå for å bekjempe organisasjoner vi ikke liker?

//PAG

2. 870 internettbrukere knyttet til overgrepsmateriale

Spansk politi har stengt 62 internasjonale prategrupper på internett hvor det er blitt utvekslet barnepornografi. 2. 870 personer fra 40 land, deriblant Norge er knyttet til disse prategruppene, melder NRK lørdag 28. januar.

NRK siterer El Pais som beskriver at politiet har sporet IP-numrene til de 2.870 forbindelsene, men det går ikke helt klart frem (men nå er min spansk nokså rusten) om "conexiones" her er enkeltpersoner eller totalt antall opprettede forbindelser mot overgrepsmaterialet på disse 62 prategruppene.

Land som er involvert er:

USA, Mexico, Venezuela, Argentina, Costa Rica, Perú, Bolivia, Colombia, Guatemala, Uruguay, Chile, Brasil, Ecuador, Puerto Rico, Dominikanske Republikk, Russland, Sveits, Tyskland, Belgia, Frankrike, Nederland, Ungarn, Island, Italia, Norge, Polen, Portugal, Romania, Sverige, Tyrkia, Israel, Japan, Taiwan, Filippinene, Australia, Papua New Guinea og Sør-Afrika.

//PAG

Beskyttelse av barn - En trussel mot personvernet?

Å beskytte våre barn i deres viltre ferd blant elektroniske impulser der ute på den ”uendelige” verdensveven, burde være en selvfølgelig oppgave for både den enkelte foreldre og samfunnet.

Men hva skal vi legge i begrepet ”beskytte”? La oss se kort på noen metoder:

1. Den gode samtale
Foreldre bør introdusere sine barn gradvis til bruk av IKT, og vente med å slippe dem løs på Internett inntil man er sikker på at barnet er stor nok til å forstå hva dette verktøyet er. I starten er spill og bruk av nytteprogram mer enn nok. Gradvis introduserer man så barnet for verktøyet Internett. Man forklarer at dette ikke er noe mystisk, ikke noe som ble oppfunnet i går og som foreldre ikke vet noe om, ikke noe uforklarlig og hinsides enhver naturlov eller for den del mer prosaiske skrifter fra nasjonens lovsamling. Som foreldre har man satt seg inn i verktøyet Internett, dels ved egen bruk og dels ved å lese ulike introduserende skrifter. Man vet at akkurat som man tidligere advarte mot ”lokkemenn” og ”gå aldri inn i bilen til en fremmed”, må man også her advare mot at Silje 12 godt kan være Bernt 45 og at den nonchalante bruken av ASL under chatting ikke akkurat er særlig revolusjonerende og ukjent metode for en erfaren overgriper. Navn, alder, mobilnummer og adresse legges aldri ut, og særlig ikke bilde på deiligst.no. Man må med andre ord tenke selv OG spørre sine foreldre dersom man er usikker.

Personvernbrudd: Ingen

2.Elektroniske barnevakter
Så har man de ulike nettfiltre som skal luke vekk sider med vold, rasisme og sex. Disse sidene har en tvilsom nytteverdi, ikke bare fordi de også luker vekk sider med opplysninger om sex og samliv men også fordi de lett kan omgås etter hvert som barnet lærer seg å bruke PC-en. Er dette en felles PC som står i stua, så kan man selvsagt ha husregler som sier at det å fjerne filteret ikke er lov, og at straffen er ingen nettsurfing i en viss periode. Men beskytter dette barnet mot overgripere? Svaret på det må være et klart nei, og slike filtre bør en like gjerne slutte å diskutere. Bortsett i fra KRIPOS/Telenors nye barnepornofilter som kan hindre barn i å komme inn på sider med seksuelle overgrepsbilder – og på den måten i alle fall skåne dem for denne type synsinntrykk. Men noen annen form for beskyttelse gir dette ikke. Filtre er stort sett mer i kategorien ”Vi må gjøre noe. Dette er noe. Altså gjør vi det.”

Personvernbrudd: Ingen

3. Den proaktive knyttneve
Tenk om man kunne knipe overgripere i det de startet samtalen med en mindreårig? Tenk om man kunne følge hvert et ord både barnet og den kommende overgriperen tastet inn?Denne type overvåking er enkel, og foreldre som ønsker å ha et øye på sine barns nettbruk kan med letthet laste ned ulike program for dette. Programmene hører med i en gruppe vi kaller for ”Key Loggers” og de lagrer (og eventuelt sender en rapport videre til en e-postadresse) hvert eneste tastetrykk på maskinen de er installert på.Politiet har fantasert om å benytte denne form for avlytting av personer som er mistenkt for å skulle begå alvorlige forbrytelser, noe som har fått Datatilsynet til å reagere.

Personvernbrudd: Alvorlige, både for de barn som blir utsatt for slik overvåking av sine foreldre, og for personer som etter loven skal være å anse som uskyldig inntil de er dømt. Dessuten er slike program forholdsvis enkel å beskytte seg mot, slik at denne type beskyttelse er helt avhengig av en antagelse om at overgripere er lite datakyndige.

4. Overvåking av chattegrupper
Moderatorer:Denne type regulering finnes allerede og burde kanskje intensiveres. I tillegg kan man på prategrupper der mindreårige deltar fjerne muligheten for lukkede rom. Dette krever imidlertid at man kan verifisere alderen på deltakere i prategrupper der mindreårige ikke skal ha adgang – noe som er vanskelig. Forfalsking av identitet er svært enkelt på Internett. En moderator kan gripe inn mot samtaler som er unødig sexfiksert eller på annen måte ”utilbørlig” og ulovlig.

Personvernbrudd: Ingen

Politiet:Her kan vi tenke oss at politiet spaner på slike chattegrupper, og ved mulige ulovligheter starter etterforskning for å finne identiteten til mulige overgripere. Når man har funnet disse kan man så sette i gang ulike overvåkingstiltak og eventuelt slå til når en mulig overgriper drar for å møte et mulig offer, jfr. Britisk lovgivning og advokat Astri-Aas Hansens rapport ”Barn som møter overgripere på Internett”.

Personvernbrudd: Alvorlige. Igjen må man stille spørsmål om når man kan sette i gang overvåking av personer som strengt tatt ikke har startet en ulovlig handling. Hva med tvilstilfeller? Skal alle som prater med barn i slike chattegrupper sjekkes ut? Når vet man om det er en voksen som virkelig vil forgripe seg, og når det bare er en enslig stakkar som vil prate og som tøyer grensen for akseptabel adferd?

Når går beskyttelse av barn over til å bli overgrep mot borgere?
Når vi diskuterer seksuelle overgrep mot barn i form av barnepornografi, legger vi ofte opp til at det er en klar linje fra bruk av slike bilder og til nye overgrep mot barn. Personer som laster ned seksuelle ovegrepsbilder av barn, vil enten fra før av være disponert for å foreta egne overgrep eller bli ”fristet” til å foreta slike overgrep. Kanskje trengs en økt dose spenning og man går fra bildetitter til chatting med barn på ulike pratekanaler på Internett. Men er det slik? Vet vi nok om dette? Er det virkelig slik at det er i cyberspace den største trusselen mot barn, i form av seksuelle overgrep, finnes? Er det ikke slik at det store problemet i seksuelle overgrepssaker er voksne som barnet kjenner? Er da den rette metoden for å beskytte barn å åpne for avlytting og tilgang til ulik privat kommunikasjon?

Nå mener jeg at produksjon og omsetting av barnepornografi bør etterforskes grundig og pådømmes hardt. Men det betyr ikke at jeg er enig i at seksuelle overgrep mot barn skal benyttes som et argument for å overvåke elektronisk kommunikasjon. Ikke bare fordi det da åpner for muligheter for personvernbrudd, men også fordi den reelle nytten av slik overvåking er tvilsom – i alle fall slik jeg ser det. Man kan sikkert ta noen, man kan definitivt sette i gang overvåking av personer som aldri ville ha brutt loven og heller ikke, i juridisk forstand, gjorde det på nett, men med så mange ulike måter å hindre elektronisk overvåking på bør hovedgrepet settes inn helt andre steder.

Jeg mener at det å hindre ethvert overgrep mot barn er urealistisk, også på Internett. Samtidig vil en fokusering på dette problemområdet i form av at ”beskyttelse av barn” settes opp mot legitim skepsis til ulike virkemidler og etterforskingsmetoder, fort føre til en endimensjonal diskusjon om hva som virker i kampen for å etterforske eller forebygge overgrep. Dette kan igjen føre til en senkning av debattnivået, slik at enhver som setter spørsmålstegn ved sterke virkemidler, blir ansett som suspekt, som "å være for barnepornografi eller sex med mindreårige".

I en slik diskusjon må man alltid spørre seg om hva vi kan vinne ved bruk av ulike typer virkemidler, og hva omkostningene ved å bruke dem er. Deretter må dette veies opp mot hverandre i en skikkelig diskusjon.

Det er foreldrene som har oppdrageransvaret for sine barn. Det er norske foreldre som har det soleklare ansvar for å introdusere sine barn til Internett og elektronisk kommunikasjon på en slik måte at barnet kan ferdes trygt, og i trygg forvissning om at de kan spørre sine foreldre straks det er noe som virker skummelt eller det er noe de blir usikker på.

En høynet bevissthet hos foreldre, er den eneste virkelige gode beskyttelse vi kan gi våre barn. Slik var, og er, det også med problemet ”lokkemenn” i RL (Real Life). For ingen kan vel huske noen som for alvor debatterte om menn som snakket til barn på gaten øyeblikkelig skulle settes under overvåking?

//PAG

Seksuelle overgrep mot barn

Som eneste utdanningsmiljø i verden har IT-studiet ved Høgskolen i Nesna satt Internett-relaterte seksuelle overgrep mot barn på pensum. Fra og med 2005 ble undervisningen innenfor dette feltet utvidet til lærerstudiet, gjennom en fornyet samarbeidsavtale med Redd Barna.

Redd Barna og Høgskolen i Nesna har siden 2003 samarbeidet om å forebygge spredning av overgrepsbilder over Internett. Samarbeidet er unikt i verdenssammenheng.

I tillegg er Kripos med som forelesere, og som oppdragsgivere til dere som studerer samfunnsinformatikk hos oss.

I 2003 fikk våre studenter oppdrag fra Redd Barna, i 2005 fra Kripos og i år er det nok en gang Kripos som ønsker et reelt problem analysert.

Samtidig har studentene ved IKT og læring I, i kurset IT103, fått to ferske eksempler fra dagens Norge som arbeidskrav 1. De konklusjoner disse studentene trekker vil være av interesse for Redd Barna.

Det dere studenter kommer frem til, både ved IN116 og IT103, vil bli gitt ut i HiNes skriftserie.

//PAG

Dette er jo bare Marx!

Som informatikkstudent lurer du sikkert på hva dette kurset er for noe, ja hva du i det hele tatt skal med dette. For dette er jo ikke skikkelig data!


Eller som en student en gang sa oppgitt: "Dette er jo bare Marx, ikke skikkelig datafag"

Samfunnsinformatikk er det fagområdet som arbeider med samspillet mellom informasjonsteknologi og det sosiale liv. Kurset består i hovedsak av tre søyler — Juss, Organisasjonsteori og Teknologisk utvikling.

Hovedvekten var tidligere lagt på juss og organisasjonsteori, og det var hele tiden det faktum at studentene var informatikkstudenter som dannet basis for vinklingen av de ulike tema. Vinklingen ligger fast, men nå forsøker vi å legge vekt på alle tre søylene.

Hos oss blir det ikke bare tørre forelesninger, selv om vi skal ha noen av dem også, men mye dialog og ikke minst et praktisk prosjekt som skal følge dere gjennom hele kurset.

Men det skal vi snakke mer om senere.

Vårt motto er

Samfunnsinformatikk - mer enn bare Marx!

//PAG